Irak-krigen en suksess?

Undertittel:
Hvordan feite finansfyrster og nyliberale amerikanske politikerhauker bruker skattepenger på å øke profittmarginen for seg og sine kamerater i gutteklubben Grei, samtidig som de skyller vanlige mennesker ned i rennesteinen.

George Bush skal bruke 5-årsdagen for den folkerettstridige invasjonen av Irak til å nok en gang påstå at operasjonen er en suksess, og at den er verdt de skyhøye kostnadene. De som lurer på hva disse kostnadene faktisk beløper seg til for det amerikanske samfunnet kan klikke her . Denne telleren tar kun for seg krigen i Irak, men for krigen mot terror som helhet har USA nå brukt over 805 mrd dollar. Til sammenligning er det norske oljefondet på ca. 350 mrd dollar. Om dollarkursen hadde holdt seg der den var ved invasjonen av Irak hadde det norske oljefondet nå vært verdt “bare” 270 mrd dollar. Noen som fortsatt lurer på hvorfor den amerikanske økonomien blør, og folk tvinges fra hjemmene sine? Et annet morsomt poeng er den “rekordhøye” oljeprisen analytikerne skryter av. Dagens kurs på vel 110 dollar fatet ville tilsvart en pris på ca. 80 dollar fatet om ikke den amerikanske dollaren hadde blitt så svekket som den er.

Uansett, tilbake til poenget bak denne posten:
Hva er en Regjerings oppgave? På dette spørsmålet vil du få mange forskjellige svar fra forskjellige personer. Jeg vil dog anta at et av de gjennomgående vil være at Regjeringen skal ivareta folkets interesser og sørge for at skattepengene som betales inn skal komme folket til gode på best mulig vis.

Nyliberalerne i George Bush’ kabinett har i så tilfelle sviktet fullstendig. På den ene siden har de altså (til nå) brukt 805 mrd dollar på sin oppkonstruerte “sivilisasjonskrig”, mens vi på den andre siden kan lese at 2 millioner amerikanere står i fare for å bli hjemløse. For å forstå størrelsen på dette tallet kan vi overføre det til norske forhold, noe som ville innebært at ca. 35.000 mennesker i Norge skulle blitt hjemløse. Dette er en by på størrelse med Bodø eller Ålesund. Tenk deg så at alle disse menneskene ble kastet på gata.

Hadde Bush’ og oljekompisene hans heller brukt blodpengene sine på å sikre sosiale rettigheter, arbeid og hjemmene til amerikanske borgere ville situasjonen vært annerledes. (Kanskje en idiotisk setning, men jeg liker å påpeke Sosialismens fortreffelighet foran nyliberalismen ved hver mulige anledning.) La oss ta et tenkt eksempel og si at summen utelukkende ble brukt på de 2 millionene som nå står i fare for å miste hjemmene sine; Hver eneste person ville fått 402.500 dollar rett i neven. Til og med med dagens elendige dollarkurs utgjør dette over 2 millioner kroner. Tar vi høyde for at de er ca. 1,9 personer i hvert hushold, ville altså hver eneste av disse kriserammende husholdningene fått 4.129.650 kroner. I Norge utgjør dette en ferdig nedbetalt stor nybygd enebolig med utleieleilighet, garasje og balkong i de mest pressede områdene i storbyene. I USA ville dette kjøpt deg to slike! Problem solved….

Nå er ikke dette tenkte eksemplet gangbart, men det setter virkelig Bush’ forferdelige uttalelse om at krigen i Irak har vært verdt kostnadene i et lite flatterende lys.

Verden står ved en korsvei hvor nyliberalistiske ideer står steilt mot klassiske venstreverdier. Kan virkelig menneskeliv måles i penger? Skal vi virkelig godta at profitt settes opp mot ukrenkelige verdier nedfelt i menneskerettighetene? Er det virkelig slik at makten må konsentreres rundt stadig færre?

I en slik verdistorm er det faktisk meget betryggende å se at tidligere statsminister Bondevik var imot krigen fra første stund , dog det er skremmende å se at vi også har norske krigshauker, denne gang i form av Høyres Jan Petersen og Kristin Krohn Devold. Er det forresten noen som husker da Krohn Devold, som sittende forsvarsminister, lot seg avbilde på glanset papir, naken drapert i et amerikansk flagg? Tenk hva som hadde skjedd om en forsvarsminister fra SV (Ikke at det kunne la seg skje, men la oss for et øyeblikk se for oss f.eks. Hallgeir Langeland i den rollen) lot seg avbilde med stumpen bar, drapert i et cubansk flagg, og med en skikkelig “presidente”-sigar i munnviken!

Det er skummelt å lese daværende utenriksminister fra Høyre, Jan Petersens ekstremt naive logikk og forklaring på sitt standpunkt før krigen. Men dette er altså høyrekreftene, også i dette landet. Kan noen huske hva vi ble enige om at en Regjerings oppgave er? Klarer dere å ha dette i minnet ved Stortingsvalget i 2009 også?

God Påske!

If it is broke, fix it!

Nok en storbank er i knestående. Denne gang er det den amerikanske Bear Stearns som er i store problemer. Foreløpig er banken reddet ved at en annen amerikansk storbank snappet den opp fra markedet med et latterlig lavt bud på 1,2 mrd kroner. For kun kort tid siden var det britiske Northern Rock som hadde de samme problemene. Den banken ble også “reddet” av andre kapitalkrefter som kjøpte den for en slikk og ingenting. Hva pokker er det som skjer?

Arkitekturen bak denne spesielle formen for gutteklubbpreget kraftkapitalisme står de amerikanske styresmaktene for, når de nå pøser enorme summer ut i hjelpepakker som skal løfte økonomien over kneika. JpMorgan Chase ville for det første ikke hatt råd til å kjøpe Bear Stearns om ikke sentralbanken hadde stilt med en lånegaranti på 30 mrd dollar, og JPmC ville heller aldri våget seg på oppkjøpet om de ikke var sikre på myndighetene aldri ville la Bear Stearns gå over ende. Det er dessverre slik at når bankene faller så er det altfor mange velgere som blir skadelidende, og slikt kan man jo ikke ha på seg i en gryende presidentvalgkamp. Så slik oppstår altså en situasjon hvor de inngrepsuvillige nyliberale myndighetene i USA bruker, ja nettopp, sterke statlige inngrep, som kun fører til en ytterligere styrking av enkelte kapitalinteresser, samt en økt grad av privat monopolisering i bankvesenet. Nei, amerikanere er gærne altså!

Eller er det bare amerikanerne som er så gale at de pøser ut skattepenger til en storkapital som har gått på snørra? Noen som husker bankkrisa på 90-tallet? Den norske stat måtte gjøre en god del grep som til forveksling ligner på det den amerikanske sentralbanken gjør nå. Eller enda nærmere oss; er det noen som husker da Kværner var verdt kun 200 mill, og så ble “reddet” av Røkke og innlemmet i Aker? Røkke visste fryktelig godt at Regjeringen ALDRI ville la mange tusen norske arbeidsplasser forsvinne i en Kværner-konkurs, og han har tjent millioner på dette. Et siste eksempel er ennå nyere; Finance Credit-skandalen “truet med å velte” Nordlandsbanken, noe gutteklubben i NBs styre var veldig flinke til poengtere ved en rekke anledninger. DNB gikk dermed, med full visshet om at Regjeringen aldri ville la tusenvis av småsparere lide i en konkurs, inn og kjøpte opp aksjene slik at “småaksjonærene ikke skulle miste alt”. Samme året gikk NB med et solid overskudd i hundre-millionersklassen. Gutteklubben passer på sine egne må vite. Det hadde vært spennende å se hvilke av disse som nå sitter i styrene til hverandre.

Det frekkeste med den pågående krisen i amerikansk økonomi er at finanseliten har baller nok til å skylde på mennesker som har tatt opp såkalte “sub prime”-lån i det amerikanske boligmarkedet. Det at hundretusenvis av amerikanere nå står i fare for å miste hjemmene sine kaller de en “correction in the housing market”. MAO; “Vi har nå sjekket, og det at dere faktisk har tak over hodet er en feil. Feilen er nå rettet opp.” Hensynsløs nyliberalistisk menneskeforakt på sitt mest skinnende! Det er ikke VÅR feil som ga lånene til dem, det er deres feil som takket ja.

Krigen i Irak har til nå kostet over 503.000.000.000 dollar. Ingen i Gutteklubben Grei har nevnt at det kanskje er den som nå strekker den amerikanske økonomien på pinebenken. Nei, Gud forby, Irak-krigen tjener jo finanseliten på!

Hver gang en ny slik krise oppstår, og nyliberalismen viser sitt sanne ansikt, (Les: Statlige inngrep er kun OK når de: 1. redder vårt eget milliardærskinn og 2. fremmer private monopol.) sitter jeg med samme rettferdige harme boblende i brystkassen. Dette gjentar seg med relativt foutsigbare intervaller, mens forklaringene på hvorfor ting som dette skjer blir mer og mer absurde og halmståaktige.

HVORFOR ER DET INGEN SOM VIL ÅPNE FOR AT DET ER NOE FEIL MED SYSTEMET?

Politikere er noen hyklere

Hørt det før? Alle politikere er dumme, giddalause, late, onde, griske hyklere? Kanskje kollegaen din forbannet politikere i lunsjen, eller kompisen din over en øl i helga. Du var enig, du nikket, og dere ristet på hodet. Og inni dere følte dere det som om dere var del av en rettferdig folkelig harme. Alle politikere er verdiløse.

På 90-tallet fikk vi en ny TV-kanal her i annerledeslandet. TV2 utfordret NRK med å være friskere, mer interessant og for “folk flest”. (Ihvertfall de som likte sitcoms og såpeserier.) Noe annet TV2 brakte med seg var en annen måte å formidle nyheter på. Nyhetssendingene på TV2 var kjappere, mer sensasjonspreget og ble alltid avsluttet med en lett sak som fokuserte på hvor god tone det var mellom de informelle nyhetsoppleserne. Et annet, og mer ødeleggende moment var hvordan de adopterte den amerikanske måten å fokusere på politikere, ikke politikken. Fremst blant politikerne som forstod at denne endringen var på vei stod Carl I Hagen, og mannen har siden melket dette for det det er verdt. Enhver politiker som ønsker å delta i rikspolitikken har etterhvert forstått at de må følge spradebassen Hagens eksempel. For de som ikke er enige ber jeg dere om å se på bildet øverst i denne saken. Stort mer tabloid blir det vel ikke. På toppen av det hele klarer Dagbladet å sortere dette oppslaget under “kultur”! Imponerende!

Med TV2s suksess ble andre norske mediehus nødt til å tenke nytt, og plutselig har vi en virkelighet hvor et oppslag hvor guvernør i Eliot Spitzers luksusprostituerte gis et ansikt (dog jeg antar at det er andre attributter DB ønsker å fange leseren med i denne saken), rangeres høyere enn f.eks. dyptgående artikler som kan gi leseren innsikt og forståelse i situasjonen i Afghanistan. Dagbladet klarer tilogmed å melke Monica Lewinsky -saken 10 år etter at de sist solgte stort på den. Hvilket håndverk! Aksjonærene gnir seg i hendene, mens tidligere redaktører roterer som snurrebasser i graven.

Denne amerikanske politiske hverdagen som blåses opp i riksmedia har de siste ti årene forplantet seg til den norske rikspolitikken. På bildet jeg nevner lengre oppe i denne posten kan man se dette med en glassklar tydelighet. Norske partiledere som egentlig ikke ønsker å være der, men som ikke tør å la være i frykt for medias reaksjon. De siste årene har vi dessverre opplevd at også lokalpolitikken nå gjerne tas under samme kam som utro guvernører og rikspolitiske spradebasser som Hagen.

I en mediehverdag hvor politikerforakten har en slik fantastisk grobunn, opplever jeg som lokalpolitiker denne forakten nesten hver eneste dag. I de aller fleste tilfeller oppstår slike situasjoner når personer jeg tilfeldigvis møter (gjennom venner, eller nye kollegaer o.l.) ikke er klar over at jeg er politisk aktiv. Personlig er jeg så lei at jeg ikke orker å opplyse dem om at jeg er det, da dette som oftest etterfølges av en pinlig stillhet, og ordene “men du virker da OK.”

Og her er vi ved poenget mitt. Politikere er faktisk i 99% av tilfellene helt OK. De er som deg og meg. De har gode og dårlige dager, barn i barnehage, båt på fjorden, huslån og fylleangst. Det som gjerne skiller en politiker fra mengden er en iboende stahet og et ønske om å forme verden til beste for oss alle. Uansett hvilket parti de tilhører er det et uomtvistelig faktum at så nært som samtlige politikere her et genuint ønske om å hjelpe folk. De tror på ideologien sin, og de ofrer mye for å få denne fram. Ta mitt eget eksempel: I fjor tror jeg kanskje jeg brukte 1000 timer på politikk (et normalt arbeidsår er ca. 1850 timer). For denne innsatsen høstet jeg ca. 700 kroner, og en mengde kjeft.

Hva tror du hadde skjedd om alle som meg, være seg SV, AP, H eller FRP sa at nok var nok, og ga seg med politikken?

Klem en politiker idag, og gi noen rosende ord. Det har de pokker meg fortjent!

  

Stakkars rikinger

Et oppslag i avisen har brent seg inn i netthinnen min. Milliardær John Fredriksen er på vei inn på en eller annen ekslusiv samling for de rike og pene, men stopper i blitzregnet og gir en fattig tigger 1000 kroner. Sammen med pengene får tiggeren noen gode formaninger fra samfunnsstøtten. Media går amok og slår saken bredt opp. Fredriksens nestekjærlighet er nesten helgensk virker det som. Kanoniser ham nå!

 Samme året betalte den gode Fredriksen 0,- i skatt. Jeg betalte det året ca. 50-60.000 i skatt (av en inntekt på 260.000). Jeg mottok ingen sosial stønad eller trygd dette året, hadde ingen barn i barnehage, ingen barn i skolen, kjørte ikke bil og mine besteforeldre var ikke på sykehus. Kort sagt så var det svært lite av mine 50-60.000 kroner som kom meg selv til gode akkurat det året. I effekt har da jeg gitt alle disse pengene til mennesker som nettopp denne tiggeren. Hvor var media i mitt tilfelle? Hvor kunne vi lese følgende overskrift: “Dørvakt (for det var det jeg jobbet som) gir 60 ganger mer enn Milliardær”?

 Det er mange som meg. Mennesker som jobber jevnt og trutt og yter sin skjerv til samfunnet med glede. Vi vet at skatten vår går til å hjelpe de mange som ikke har de samme mulighetene som oss. I tillegg vet vi at om vi selv skulle komme ut for noe, så står VERDENS BESTE VELFERDSSTAT klar for å hjelpe oss. Ingen av oss har vel lagt av 25 millioner i tilfelle vi skulle få kreft?

Mange av de som betaler skatt av sine beskjedne inntekter jobber i kassa og på lageret hos RIMI-milliardær Stein Erik Hagen. På deres vilje til å gjøre jobben sin skikkelig og betale sin skatt har altså denne nullskatteyteren bygd seg opp en formue på ufattelige 23 mrd kroner. Når Regjeringen så varsler at det er bare rett og rimelig at de av oss som har aller mest skal hjelpe de som har minst mener han seg altså forfulgt og gjort til samfunnsfiende.

Stakkars rike gutt

Når han i tillegg forsøker å sementere offer-stempelet sitt med å si at dette er en taktisk handling av Regjeringen for å kamuflere det at de “mislyktes på alle områder” må jeg neste bare le.

De rike har det forsatt godt. Hvordan har du det?

Homofili er som kreft?

Mange hoppet i stolen og satt kaffen i halsen da de idag kunne lese om kongressmedlem Sally Kerns meninger om homofili. Blant gullkornene finner vi:

- Homofili er som kreft.

- Ingen samfunn som har akseptert kreft har var mer enn noen tiår.

- Homofili er en større trussel mot USA enn terrorisme og Islam.

osv. osv. osv.

Jeg leste dette først her:

Verre enn terrorisme og islam
Hele talen ligger selvfølgelig også ute på youtube.

Selvfølgelig er det en amerikansk politiker som kommer med disse uttalelsene tenker mange av oss. Takk og lov for at vi ikke bor “over there”. Men er det virkelig slik at disse uhyrlige meningene kun forfektes av politikere i USA, Midtøsten og Afrika? Jeg vil gjerne vende leserens oppmerksomhet mot følgende sak fra Aftenbladet i høst:

20 år gamle Jan Gunnar Mattingsdal (KRF) slår ned på homofilt samliv.
Og får sprorenstreks støtte fra en samlet fylkestingsgruppe

Åja, så vi var kanskje ikke kommet så langt hva gjelder toleranse og respekt som vi liker å tro?

8. mars gikk jeg i tog her i Stavanger. Jeg gikk under parolen som het “stopp volden mot kvinner”, men det var flere paroler som støttet Magnhild Meltveit Kleppa (SP) i sin snuoperasjon hva gjelder homofilt samliv. Den samme Kleppa har sammen med andre sentrale politikere opplevd den rene hetskampanje (ispedd en og annen dødstrussel) for å gå inn for en kjønnsnøytral ekteskapslov. Var det noen som snakket om “nestekjærlighet” og “gjør mot andre slik du ønsker andre skal gjøre mot deg”?

Det er en skam at vi fortsatt lar trangsynte og fordømmende mennesker spy ut sine hatefulle budskap mot medmennesker som ikke har gjort dem det minste fortred. Det er pinlig at vi har sentrale stemmekåte partier som spiller på disse grumsete strømmene i det mørke kristennorge.(Jeg nevner ikke navn, dere vet hvilke partier jeg snakker om.) Det er på tide at vi reiser oss i samlet flokk og sier at vi ikke vil akseptere politikere som spiller på frykt, fordommer og foreldede religiøse levesetninger for å kapre flest mulig stemmer.

Al Qaida vil feire Obama-seier?

Kongressrepresentant for Iowa, Steve King påstår at Al Quaida vil feire om Barack Hussein Obama blir USAs neste president. Nå har ikke jeg stort til overs for noen av demokratenes kandidater (jeg vil sammenligne den pågående demokratiske nominasjonen med å skulle velge mellom Erna Solberg eller Per Kristian Foss som ny SV-leder), men uttalelser som denne er virkelig verdt en litt nærmere vurdering.

Al-Qaida vil danse mye mer i gatene enn de gjorde 11.september

Nå skal jeg ikke begi meg inn på en meget dyp analyse av hva som rykker i dansefoten til Al Qaida, men et generellt spørsmål tvinger seg fram;

- Styrkes Al Qaida av en motstander som velger en konfronterende linje, eller av en som forsøker å oppnå forsoning?

Etter min mening gir dette svaret seg selv. Al Qaida var en så godt som irrelevant terroristgruppe før USA angrep Afghanistan og Irak. Idag er de mangedoblet både i antall, kompetanse og ressurser. Det er nå konsensus for ideen om at hver gang en amerikansk soldat(eller NATO-soldat for den saks skyld) bruker makt mot en muslim styrkes islamistene. Dette har vi beviser for helt siden det 2. korstoget i 1147 sørget for samle den muslimske verdenen under Nur ad-Din i krig mot Kristendommen ved å angripe Damaskus, den eneste muslimske byen som faktisk hadde en allianse med det kristne Jerusalem. (Er det bare jeg som mener at historien gjentar seg?)

Forøvrig er kongressmannens uttalelse veldig festlig å lese om man har følgende i bakhodet; i 2004 var det mange kommentatorer som hevdet at Al Qaida ønsket at Bush skulle vinne presidentvalget, slik at de kunne styrke seg selv.

The Guardian
GloCal Eye
Og enda en
Og en til
Og til slutt også Dagbladet. Ringen Sluttet.

Ikke at jeg tror det lar seg gjøre, men det er godt å se at noen ihvertfall ønsker å prøve:

Obama sier han vil gjøre slutt på krigen i 2009

Mens gode gamle Bill har begynt å innse at Barack og Hillary burde stille ilag:

Clinton og Obama ville vært ustoppelige

God søndag alle sammen.

Om man gjentar en løgn ofte nok blir den til slutt en sannhet.

Som mange sikkert har fått med seg har jeg sterke meninger om NATOs krigføring i Afghanistan. Ikke minst er jeg opptatt av hvordan “fredsnasjonen” Norge legger alle sine prinsipper til side for å “ivareta det gode forholdet til våre allierte.” På fylkesårsmøtet til Rogaland SV var jeg en av forfatterne av en resolusjon som krevde at Norge skulle trekke samtlige soldater ut av landet som et politisk signal til krigshisserne i Washington om at vi krever en ny linje i Afghanistan.

Motargumentene jeg blir presentert med har en sterk tendens til å samle seg rundt to punkt:

1. Det er så mye bedre nå enn det var under Talibans skrekkvelde.

2. Om vi trekker oss ut nå blir det brått mye verre for det afghanske folket.

Ok, jeg har forståelse for de som faktisk kjøper disse argumentene. Når våre politiske ledere og våre allierte med alvorstyngede miner presenterer disse uomtivistelige sannhetene for oss i tide og utide er det lett å la seg overtale. Jeg skal faktisk gå så langt som å si at jeg i stor grad er enig med punkt 2. Men for å begynne i riktig ende:

1. Talibans styring av Afghanistan var virkelig et skrekkvelde. Våre ledere har rett i det. Det er derimot meget provoserende når de i samme åndedrag bruker dette for å underbygge illusjonen om en pågående sivilisasjonskamp og for å opphøye sine egne motiver til uselviskhetens sfære. For hvem var det som;

A. Trente, utstyrte og finansierte Taliban til å begynne med? – Svar: USA

B. Støttet Talibans regjering når de hadde tatt makten? – Svar: Pakistan og Saudi Arabia. (To av USAs største allierte i regionen.)

C. Støttet den nå NATO-støttede Nord-alliansen som utgjør ryggraden i Karzais regjering? - Svar: Russland og Iran.(!)

Jeg er uansett sterkt uenig i at det er så mye bedre nå enn det var under Taliban. Opiumsproduksjonen har eksplodert, hvilket nå medfører at heroinen strømmer inn i Europa i tidligere utenkelige mengder. Hvorfor skjer dette spør man seg gjerne. Svaret er like oppsiktsvekkende som det er forkastelig. Flere av ministrene i Karzais regjering (De aller fleste av disse fra Nord-alliansen, NATOs bestevenner i landet) er Krigsherrer som finansierer sine imperier og militære makt ved nettopp Opiumsproduksjon. Med andre ord beskytter NATO nå Narkobaroner som årlig tar livet av hvem vet hvor mange mennesker i verden. 

Eller kan vi lese om journaliststudenten Sayed som nå er dømt til døden fordi han leste en artikkel som kvinners rettigheter.    Etter at det ble påpekt en rekke forferdelige menneskerettsbrudd i saksgangen, presterte en av Karzais ministre å banke igjennom i nasjonalforsamlingen at dødsdommen skulle fullbyrdes.  Dette er altså den vidunderlige nye verdenen vi skaper i Afghanistan. I Saudi Arabia, som fortsetter å være NATOs viktigste allierte har denne saken et mer kuriøst sidestykke, da  flere unge menn i ble arrestert for å “flørte” i offentlighet! Vi har noen merkelige allierte i denne “sivilisasjonskrigen”.

2. Ja, jeg har ingen tvil om at situasjonen kommer til å brått forverre seg om Norge trekker ut sine soldater fra Afghanistan. Derimot har jeg heller ingen tvil om at situasjonen nå GRADVIS forverrer seg til dette punktet, uansett hvor mange norske soldater vi sender til landet. USA og NATO virker ikke på noe tidspunkt å ta dette innover seg, og det er derfor vi er nødt til å sende et signal som er sterkt nok.

I 1838 invaderte det Britiske Imperiet for første gang Afghanistan. Siden den gang har stormaktene brukt enhver anledning til å “frigjøre”, “stabilisere” eller “demokratisere” landet for dets eget beste. NATOs krigføring i dag er med andre ord en videreføring av en politikk som har vært ført i 170 år! Er det rart at vi mener det er på tide å stille spørsmål?

 Afghanistan er IKKE “den hvite manns byrde”, og det er på høy tid at våre politiske ledere tør å ta dette standpunktet med seg inn i maktens korridorer i NATO.

  

Stortinget på Norsktoppen?

NRK har besluttet at Norsktoppen skal legges ned. For min egen del synes jeg dette er litt trist, og det er mange av oss som føler det slik. Dette har nå tydeligvis kommet Propagandaminesteriet i FRP for ørene, som i dirrende rettferdig harme på vegne av folk flest vil be Kulturministeren om å overstyre beslutningen. 

FRP – smalkulturens beskytter

Jeg reagerer på FRPs utspill med stor glede av en rekke grunner.

1. Om et smalt program skal beskyttes, må jo dette bety at alle smale program skal få den samme behandlingen. Personlig er jeg en stor forbruker av NRK alltid nyheter og NRK alltid klassisk. Det er godt å vite at jeg har FRP i ryggen i fremtidige slag om de smale programmenes livsrett.

2. Et program som Norsktoppen er helfinansiert av lisenspenger. Det er en lise for sjelen å se at FRP endelig har innsett viktigheten av å ha en allmennkringkaster finansiert av folket. Jeg regner selvsagt med at FRP med dette vil slutte å motarbeide ordningen.  

3. FRP markerer her distanse fra sine egne steinhuggede ideer om konkurransekraftens herredømme. Det gjør forferdelig godt å se at de nå virker å ta inn over seg viktigheten av å ivareta verdier som ikke kan leses direkte ut fra bunnlinjen.

 I korte trekk:

Godt jobba FRP! Velkommen ut av skapet og inn i folden til de av oss som for lengst har innsett at markedet er et elendig styringsverktøy.